tirsdag 6. oktober 2009

1 ut å 2 inn

Fikk jo gitt bort lille nightdream, å i går Tirsdag 6.10.09 fikk jeg inn søsteren å mammapusen, mamma pusen har fått navnet Busti av søster sin sambo. Koselig. Lillepusen er jeg usikker på, vet ikke helt om det er en ho eller han enda en gang.

Men i allefall så gikk times kjøringen fra meg å til søster helt fint med mammapusen, men hun ville ikke være i hundeburet som de hadde ordnet til henne, hun bor nå i vinduskarmen å er kjemperedd, men takler det å bli tatt på å få kos, men freser om de vil ta henne bort.

Lillepusen har brøte seg ut av hundeburet i natt å ligger bak sofaen, jaja. Får fikse det når jeg kommer meg hjem igjenn.
Er så godt å vite at begge 2 slipper å måtte kjempe for å få måt igjenn, det er helt utrolig egentlig.
Men vet jo fremdeles om så mange flere så er jo litt trist at ingen andre orker å prøve seg..

torsdag 1. oktober 2009

føler meg fortapt og alene...

Prøver å redde 1 pus å 1 kattunge som går rundt uten hjem, men inge vil eller kan hjelpe, jeg står helt alene om det å alt virker bare helt umulig.
Jeg skulle få fangeburet på mandag, men ingen kom, jeg skulle få det i dag, men har ikke hørt noe. Nemi begynner å endre atferd igjenn å virker temmelig rar egentlig, spots er alt for sta å egen.
Hvorfor orker ingen å ofre noen få timer av livet sitt til å hjelpe noen stakkarslige dyr? Pusia har bodd på samme plassen i 4 år, 4 ÅR uten at noen har orket å så mye henge opp en lapp om noen eier henne, ta en liten telefor til dyrebeskyttelsen å si at hun er der.
Jeg blir litt småsprø, jeg trenger hjelp, noen må ta seg av kattemor til jeg har fått tam kattungen å omplassert den, det kan ta opp til 2 mnd, 2 mnd av hele ditt liv. wow det er lang tid det.
Nei, jeg føler meg litt alene hær, jeg er bekymret for dem, hvordan helsetilstanden er, mammaen er vist ikke særlig flink til å jakte så hun får kjøttrull å pålegg med masse saltinnhold, noe som alle som har katt vet at ikke er særlig bra for en pus.
Hun trenger å få komme inn, kjenne varmen, kjenne at dette er det hun vil, at dette er livet for en katt som meg. Hun hadde jo et hjem, hun hadde det i 3-4 år tenk, men så flyttet dem, forlot bare katta, å det viste naboene, men ingen orket å bry seg. Det koster ikke mye å bry seg. Ser du en katt gå ute med unger på slæp veit du noe er galt. Det sier seg selv. Jeg trenger hjelp, jeg blir psykisk utbrent fordi ingen gidder å ofre noen timer bare for å få litt hjelp, ofre litt tv tid for litt hjelp. Det sårer meg så uenderlig dypt.
Håper ting ordner seg å jeg får energien min tilbake, jeg trenger den, når jeg vet pusene er trygt inne vil alt føles bedre, men det vil bli tungt. Men man får lønn for strevet også. Gleden du kjenner når pusen komm å slikker deg på hånda eller i panna er utrolig. Du aner ikke. Du kjenner det virkelig når pusen som sto å freste å beit deg ligger på fanget å maler det vakreste noen sinne.
Du får lønn for strevet, ikke i penger, men i kjærlighet å tilitt fra den stakkar pusen som ikke hadde sjans til å overleve vinteren 3 mnd gammel.
Å når du ser pusen kan omplasseres til et fint hjem å oppføre seg pent, da blir ting så mye bedre.
Det er noe alle burde prøve, uansett hvor sint jeg er en dag kan jeg sette meg ned ved Nemi, stryke han over hode, se hvordan han nyter det å kviskre stille, du er heldig du, du aner ikke. Å se de øynene som forteller dette er godt matmor, jeg er gla i deg, får alt sinnet til å forsvinne, massasjen som blir gjennsidig når du stryker fingrene gjennom pelsen er avslappende å den beste måten å sovne på.....

søndag 30. august 2009

Hmmmm...

Live er hard, økonomien er ikke noe å skryte av, på deltisjobben skjedde en uventet skade så nå er man permitert derifra, mest sannsynlig 1 mnd til :( er apsolutt ikke gøy. Har for tiden 1900 å leve på, sitter på lærlinge jobben å synes synd i kattemor å 3-4 unger som går ute å traver mest sannsynlig uten hjem.
Kan trøste meg med at når alt ligger på bunnen kan ikke ting bli verre, positive er at jeg har mer energi til overs for lærlinge jobben, men bruker opp all energien min der så har ikke energi når jeg kommer hjem.
Sitter å krysser fingre for at jeg ikke tjente såå mye i fjor at jeg ikke får stipend, så når jeg får svaret på det kan ikke ting bli verre, da går nokk bare livet oppover igjenn..

Spots, du e STERILISERT

Nu e d pikantullimæ 3 gangen, første gangen våkna æ halv 3 på natta av et sinnsykt vræl oppe, da sto d ei grå å hvit hankatte i vinduet å lokka på spots, 2 gangen va samme natta halv 5 å da va d ei svart skogskatte som æ bare så bakpotan på.
I natt derimot ble d litt verre, det var et helsikkes mas å våkne til, fytti F** for et mål på pusia mi, jeg hiver på meg morgenkåpen å løper opp trappene og slår på lys, samtidig ser jeg spots og en annen pus løpe ned fra hemsen vår å hun vræler like mye, jeg var litt skeptisk til å ta i henne, men fant ut jeg ikke hadde noe valg.
Jeg tar tak i hopusia mi og stenger henne inne på datarommet så monsen som var her skulle få låv å dra ut. Da jeg skulle sjekke om han gikk ut løp han under kjøkkenbordet og gjemte seg, matmor går rundt å kommenterer; hvis du kommer inn i mitt huns skal du faktisk få låv til å hilse på meg også, han går ut fra bordet, men blit sittende.
Jeg hilser pent, stryker litt over pelsen, kjenner han er myk å god å kosen så d holder. Han fant vistnokk ikke veien ut igjennom vinduet så jeg måtte slippe han ut gjennom verandadøra, mor setter seg for en liten nattrøyk å venter på at pusen skal få gå av sted. Når matmor er ferdig med røyken sin går jeg å henter spots, legger henne i senga å prøver å såve...
Spots gikk ikke ut igjen, hun gikk rundt i huset å forsikret seg om at intrengeren var borte så dro hun.
Komiske er at nemi drar fugler å jakter på lemmen inne, spots får tak i andre katter...

mandag 18. mai 2009

masse, masse, masse katta

En kompis sin pusi har fått puseunga før ei stund sia å kunne ikke ha dem heime hos sæ, så æ har nu 7 katta hjemme hos mæ, katte mora pluss 4 unga å mine 2=) De e så kjæmpe søt, å arti og se på heile tida, leka å kosa sæ. Har fått lovabort 3 stykka allerede så da e d bare en igjen, e enda 4 uka minst til dem kan gies bort, kommer til å savn små nurkan...
I går hadde de klart å velta over vannskåla så da måtte man begynn å tørk opp å gi dem nytt vann, de e jo så kjempe flink, spis tørrfor og våtfor og går på do=)=)

mandag 27. april 2009

næmmen har du sett?

i går var min å spots sin dag, begge slapp å sløv, æ i sofan å ho på teppe i sofaen, sløva heila dagen (nesten).
nemi va nu innom noen tura å spots masa sånn på han at han gikk ut igjen, men på kvelden i 22 tida va nemi enda ikke komme inn så spots satt å va bekymra i lamme mæ, å har du sett, ho kom å kosa litt med mæ, ho va kjempekosen ei stund i går, å det va nu første gang ho har kommet bort til mæ å strøke hode mot handa mi. litt spesielt, men trur æ har litt rett ang det at nu får vi et bedre bånd sia sambo e borte=)=)

torsdag 23. april 2009

nemi, gå hjem:@

i går skulle jeg en ras tur på butikken før jeg skulle skynte meg tilbake og få med meg et tv program.
da jeg gikk ut av døra sto nemi uten for naboen sin dør og kom bort til meg. jeg hilste på han som vanlig og gikk videre for og skynte meg på butikken.
da jeg var kommet et lite stykke så jeg bak å der var nemi diltende etter meg, begynte å springe mot han for og jage han hjem, men det fuknet ikke, så prøvde helt til han sprang litt.
jeg prøvde og løpe fra han, jage han vekk og alt jeg kunne, men ingen ting funka. da vi nærmet oss hovedveien begynte han å mjaue og virke nervøs, så da løp jeg inn på butikken, tok det jeg skulle ha å sto å trippet i kassen for og raskest mulig få betalt.
da jeg kom ut sto han ved barnehagen ved siden av butikken å ventet på meg. flink gutt tenkte jeg, så vi gikk hjem igjen..

Nemi sin versjon:
jeg så matmor komme ut døra å tenkte at nå skal vi gå tur, men til min store forskrekkelse virket det som om hun ville løpe i fra meg og skremme meg vekk, men jeg lar meg ikke lure nei, hun skulle bare leke hun. men så kom vi på en skummel vei med mange biler og da ble jeg nervøs, å enda verre var det da han løp fra meg og orket ikke vente en gang.
så jeg gikk til en slik skummel ting for og se om hun snart kom tilbake, å det gjorde hun:D
da hun kom tilbake begynte jeg å kjefte og vi måtte gå på en slik vei som beveget seg, dette var ikke morsomt. så mens vi gikk kjefta jeg litt på mor, å mor holdt på å dette da vi kom til snøen. men hun gjorde det litt bedre for da vi kom inn hjemme så fikk vi sånn ting som lukta bedre enn det smaker...